Blodtrekk - Vær Oppmerksom På Dette

Innholdsfortegnelse:

Blodtrekk - Vær Oppmerksom På Dette
Blodtrekk - Vær Oppmerksom På Dette

Video: Blodtrekk - Vær Oppmerksom På Dette

Video: Blodtrekk - Vær Oppmerksom På Dette
Video: Стрижка Каскад от и до! 2024, Mars
Anonim

Laboratorieresultater: blodprøven

Blodprøver er veldig viktige innen medisin. Å ta en blodprøve på sykehus er en av de første ubehagelige opplevelsene for pasienten. Men huslegen vil også ofte gjøre den ene eller den andre blodprøven. Legene er veldig interessert i blodet fra pasientene, fordi denne kroppsvæsken representerer et speil av hele stoffskiftet.

Undersøkelsen av blodet kan derfor gi viktig informasjon om risikofaktorer eller sykdommer. I tillegg er blodprøven en mulighet for å utelukke et stort antall mulige sykdommer med liten innsats, stor hastighet og høy kostnadseffektivitet (forutsatt at tilsvarende laboratorieverdier er normale), som omtales som såkalt laboratoriediagnostisk "screening".

navigasjon

  • Fortsett å lese
  • mer om temaet
  • Råd, nedlastinger og verktøy
  • ">Før blodet trekker

>

  • Hvor mye blod blir trukket
  • Etter blodtrekket

>

Før blodet trekker

Før hver blodprøve tas, må den behandlende legen nøye ta et utvalg fra det store antallet tilgjengelige laboratorietester - det er faktisk tusenvis av forskjellige parametere i blod og andre kroppsvæsker. Dette avhenger av det respektive medisinske spørsmålet (indikasjon).

En blodprøve kan trekkes av følgende årsaker:

  • Forebyggende medisinsk kontroll,
  • Avklaring (bekreftelse eller ekskludering) av en mistenkt diagnose,
  • Oppfølging i tilfelle bekreftet sykdom,
  • Vurdering av terapisuksessen,
  • Vurdering av sykdommens videre forløp (prognose).

Mange feil skjer i forkant av laboratorieanalysen. Disse trinnene er kjent som "preanalytics". Den vanligste feilen er å blande prøver. Dette kan skje hvis for eksempel rørene er merket feil når du tar en blodprøve.

Noen få punkter må observeres selv før blodprøven tas slik at riktige og sammenhengende (plausible) testresultater til slutt oppnås:

  • Når skal du ta blod: ideelt om morgenen mellom kl. 07.00 og 09.00
  • For visse undersøkelser bør pasienten være edru (f.eks. Blodsukkertest): Men å være tom betyr ikke sult! Dagen før skal ingenting spises etter kl. Små mengder vann eller usøtet te kan inntas om morgenen til blodprøven.

Hvor mye blod blir trukket

Når du tar en blodprøve, fjernes nesten alltid flere rør. Rørene er i forskjellige størrelser og har fargerik stubb. Avhengig av hva og hvor mange laboratorieanalyser som skal bestemmes, trenger laboratoriet en viss mengde blod. Omtrent fire til åtte milliliter blod passer inn i et oppsamlingsrør. Selv om ti rør fjernes, er det maksimalt en halv "åtte" blod. Mye mindre oppsamlingsrør brukes til barn, eller de brukes med kapillærblod. Dette er tatt fra hælen til spedbarn. Pasienten skal ha tid til å hvile (sitte eller ligge stille) i omtrent et kvarter før blodprøven tas. Blodprøven tas da også mens du sitter eller ligger.

Rørene som er merket med stubb i forskjellige farger, kan inneholde tilsetningsstoffer. For noen undersøkelser må blodet i røret ikke koagulere, og antikoagulerende stoffer (heparin, EDTA eller citrat) tilsettes følgelig til disse rørene. Ved andre undersøkelser skal blodet koagulere, og i disse tilfellene tilsettes koagulasjonsakseleratorer.

De viktigste blodrørene er:

Blodrør med farget stubb © Rob Bowman

  • Rør med heparin (grønn stubb) eller koagulasjonsakselerator (rød stubb): hjerte, lever, nyre, metabolske undersøkelser (blodsukker, protein, fett, elektrolytter, mineraler, sporstoffer), vitaminer, hormoner, medisiner, giftstoffer etc.,
  • Rør med EDTA (fiolett stubb): blodtall, blodgruppe, genetiske tester etc.,
  • Rør med sitrat (blå eller sort stubb): blodsedimentering, undersøkelse av blodpropp, etc.

I praksis må også rekkefølgen blodrørene fjernes overholdes. Spesielt bør blodkoagulasjonsrøret ikke fjernes først.

Etter blodtrekket

Etter at blodprøven er tatt, skal testmaterialet behandles i laboratoriet så snart som mulig. Den vanligste feilkilden her er feil eller manglende merking av rørene. Dette bør gjøres før blodprøven tas.

Håndtering av blodrørene etter oppsamling

  • Rørene må fylles riktig.
  • Rør med grønn, lilla, blå eller sort stubb må virvles etter fjerning.
  • Rør med rød stubb må ikke virvles.

Anbefalt: