Fett - Mettet Og Umettet - Transfett

Innholdsfortegnelse:

Fett - Mettet Og Umettet - Transfett
Fett - Mettet Og Umettet - Transfett

Video: Fett - Mettet Og Umettet - Transfett

Video: Fett - Mettet Og Umettet - Transfett
Video: Forskjellen på mettet og umettet fett 2024, Mars
Anonim

Fett

Fett (lipider) er den ultimate energikilden. De har høyest brennverdi og gir rundt 9 kcal (37 kJ) per gram, omtrent dobbelt så mye energi som proteiner eller karbohydrater. Visse komponenter av fett er viktige næringsstoffer for kroppen - for eksempel i form av essensielle fettsyrer. Ungdom og voksne bør forbruke maksimalt 30 prosent av sitt daglige energibehov gjennom fett. Et for høyt totalt fettinntak i tillegg til et ugunstig mønster av fettsyrer ("fettkvalitet") er forbundet med helsebegrensninger, inkludert overvekt, økte blodlipidnivåer, høyt blodtrykk eller hjertesykdom.

navigasjon

  • Fortsett å lese
  • mer om temaet
  • Råd, nedlastinger og verktøy
  • Hvilke funksjoner fyller fett i kroppen?
  • Hvor høyt er fettbehovet?
  • Fettsyrene
  • Omega-3 og Omega-6 fettsyrer
  • Transfettsyrer
  • kolesterol

Hvilke funksjoner fyller fett i kroppen?

I tillegg til å forsyne kroppen med energi og essensielle fettsyrer, fungerer fett også som en komponent i kroppsstrukturer som cellemembraner eller som utgangsstoff for andre biologisk aktive stoffer. Fett motvirker tapet av kroppsvarme og gir dermed god beskyttelse mot kulde. I tillegg er fett et pute- og støtteelement i organismen, for eksempel i indre organer som nyrene.

Kostholdsfett er bærere av fettløselige vitaminer (vitamin A, D, E og K), som er viktige for kroppen. Uten fett ville ikke kroppen kunne bruke dem ordentlig. De fettløselige vitaminene A, E og K er for øvrig i seg selv fettlignende stoffer som ikke kan produseres av kroppen, dvs. de er også essensielle og må tas inn med mat. Sist, men ikke minst, bærer fett smaker og aromaer i maten.

Hvor høyt er fettbehovet?

I henhold til anbefalingene fra DA-CH ernæringssamfunn (Tyskland, Sveits og Østerrike, DA-CH referanseverdier), bør ungdommer i alderen 15 år og over og voksne dekke maksimalt 30 prosent av deres daglige energibehov med fett. I visse grupper av mennesker og i visse livssituasjoner kan fettinnholdet i maten være høyere: For eksempel hos babyer og små barn, gravide og ammende kvinner og under høy fysisk aktivitet.

Veiled verdier for fettinntak
Alder Prosent (%) av daglig energiinntak
Spedbarn (1 til under 4 år) 30 til 40
Barn (4 til under 15 år) 30 til 35
Ungdom og voksne (15 til 65 år og eldre) 30 a, b
Gravide kvinner fra 4. måned 30 til 35
Amming 30 til 35
a Personer med økt energibehov (PAL> 1.7) kan trenge høyere prosentandeler
Hos menn med en standard energiværdi på 9,8 MJ (2300 kcal; PAL 1,4) tilsvarer b 80 g totalt fett.

Kilde: DA-CH referanseverdier for næringsinntak, 5. oppdaterte utgave 2019.

Merk Retningslinjene per dag er 80 g fett for menn og 60 g fett for kvinner og maksimalt 300 mg kolesterol.

Du kan finne ut mer om alle aldersgrupper og grupper av mennesker i DA-CH-referanseverdiene.

Fettsyrene

Fett er preget av en felles kjemisk struktur. De såkalte fettsyrene er en viktig komponent og kvalitetsfunksjon. Fettsyrer skiller seg blant annet etter

  • Kjedelengde (korte og langkjedede fettsyrer),
  • metningsgraden (mettede eller umettede fettsyrer),
  • på hvilket tidspunkt de er umettede (f.eks. omega-3, omega-6, omega-9) og om de er
  • er avgjørende for organismen (essensiell eller ikke-essensiell).

Mettet fett

Disse fettsyrene er ikke essensielle for mennesker, noe som betyr at kroppen kan produsere dem selv fra andre matingredienser som glukose (sukker) eller proteiner. Representanter for de mettede fettsyrene er for eksempel smørsyre, myristisk, kaprylsyre, kaprinsyre, kaproinsyre, palmitinsyre og stearinsyre. Spesielt animalsk mat inneholder disse fettsyrene, som er ganske ugunstige for helsen, for eksempel smør, pisket krem, smult, kjøtt og pølseprodukter. Bare noen få plantebaserte matvarer inneholder store mengder mettede fettsyrer, inkludert kokosnøtt og palmekjernefett.

Samlet sett skal mettede fettsyrer utgjøre mindre enn ti prosent av det totale daglige energiinntaket, noe som tilsvarer en tredjedel av energien som tilføres via fett. Mettede fettsyrer kan ha en negativ effekt på lipidnivået i blodet.

Umettede fettsyrer

Disse fettsyrene er delt inn i enumettede og flerumettede fettsyrer. Kroppen kan bare delvis syntetisere den fra andre matingredienser. Enkelte representanter for de umettede fettsyrene er derfor essensielle og må tas inn gjennom maten. Totalt sett bør to tredjedeler av det totale fettinntaket komme fra umettede fettsyrer. Kjente representanter er for eksempel palmitolsyre og oljesyre (enumettet) og linolsyre, arakidonsyre og α-linolensyre (flerumettet).

Umettede fettsyrer er hovedsakelig inneholdt i vegetabilske matvarer som vegetabilske oljer, oljefrukt (f.eks. Oliven), nøtter og frø, samt i fet fisk (f.eks. Laks, makrell eller sild). Samlet sett kan enumettede og flerumettede fettsyrer (unntak: transfettsyrer) ha en positiv innvirkning på helsen, spesielt med hensyn til lipidnivåer i blodet. Spesielt har inntak av flerumettede fettsyrer i stedet for mettede fettsyrer en positiv effekt på kolesterolnivået og kan redusere risikoen for koronararteriesykdom (CHD). Spesiell oppmerksomhet rettes mot de flerumettede omega-3 og omega-6 fettsyrene.

Omega-3 og Omega-6 fettsyrer

Omega-3 fettsyren alfa-linolensyre og omega-6 fettsyren linolsyre er flerumettede fettsyrer, som begge er essensielle. Dette betyr at kroppen ikke kan bygge dem opp selv og må tas inn med mat. Omega-3 fettsyrer finnes i raps, linfrø, soya eller valnøttolje og i fet fisk som makrell, laks, tunfisk, sild og lokal kaldtvannsfisk som røye. Omega-6 fettsyrer finnes for eksempel i mais, solsikke, saflor og gresskarfrøoljer. To ytterligere flerumettede fettsyrer er av spesiell betydning i dietten: Dette er den langkjedede eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), som begge er inneholdt i ovennevnte fettfisk.

Omega-3 fettsyrer kan ha en positiv effekt på lipidnivået i blodet og redusere risikoen for høyt blodtrykk og koronar hjertesykdom. Omega-6-fettsyrer kan motvirke risikoen for forstyrrelser i fettmetabolismen og koronar hjertesykdom (CHD).

Transfettsyrer

Transfettsyrer tilhører gruppen umettede fettsyrer, men i motsetning til andre umettede fettsyrer mistenkes de for å ha skadelige egenskaper på organismen. Transfettsyrer dannes blant annet under herding av fett - for eksempel i matproduksjon for å gjøre produktene mer holdbare og spredbare. Ved steking og oppvarming i olje ved veldig høye temperaturer kan det dannes transfettsyrer. Transfettsyrer forekommer også naturlig i mat, de dannes av mikroorganismer i drøvtyggere. Hvis transfettsyrer konsumeres ofte, kan dette ha en ugunstig effekt på blodlipidnivået. I tillegg kan transfett potensielt øke risikoen for å være veldig overvektig (overvektig) og koronar hjertesykdom.

Transfettsyrer finnes for eksempel i bakevarer, ferdige produkter, hurtigmatprodukter, snacks og snacks. Innholdet kan imidlertid variere fra produkt til produkt. Nye produksjonsprosesser har allerede ført til en reduksjon i innholdet av transfettsyrer. Den "østerrikske reguleringen av transsyresyrer" har vært i kraft i Østerrike siden 2009. Dette foreskriver visse grenseverdier i produkter. Transfettsyrer må identifiseres på emballasjen (f.eks. Med merknaden "inneholder hydrogenert fett" eller "vegetabilsk fett, delvis hydrogenert").

Du finner mer informasjon om transfettsyreregulering på www.ris.bka.gv.at. Her kan du finne informasjon om transfettsyrer på tegnspråk.

kolesterol

Kolesterol er et fettlignende stoff og har mange viktige funksjoner i menneskekroppen. Det er nødvendig i kroppen for å bygge opp steroidhormoner (f.eks. Østrogen eller testosteron), vitamin D og gallsyre. Det fungerer også som en byggestein for cellemembraner og lipoproteiner. Kolesterol kan dannes i kroppen, men det kan også tas inn med mat. Stoffet er inneholdt i animalske produkter som kjøtt, slakteavfall, eggeplomme, smør og melk og melkeprodukter.

I dag antas det at kolesterol inntatt gjennom mat bare delvis påvirker kolesterolnivået i blodet (spesielt hos personer som er følsomme for kolesterol). Snarere er mengden totalt forbrukt fett og kvaliteten, dvs. hvilke fettsyrer som er inneholdt, mer avgjørende.

Likevel er retningslinjen fortsatt ikke å konsumere mer enn 300 mg kolesterol per dag.

Mer informasjon er tilgjengelig fra:

  • Kostholdstips for høyt blodlipidnivå
  • Overvektig / overvektig diett

Anbefalt: