Risiko- Og Beskyttelsesfaktorer

Innholdsfortegnelse:

Risiko- Og Beskyttelsesfaktorer
Risiko- Og Beskyttelsesfaktorer

Video: Risiko- Og Beskyttelsesfaktorer

Video: Risiko- Og Beskyttelsesfaktorer
Video: Tore Andreassen: Ungdom i institusjoner – Risiko-/beskyttelsesfaktorer og hensiktsmessige metoder 2024, Mars
Anonim

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Det er ikke noe som heter "en typisk rusavhengighetspersonlighet". Ulike ting kommer sammen i utviklingen av en avhengighet. Enkelte faktorer, for eksempel en genetisk komponent, avhengighet i familien, samt personlige og sosiale vanskeligheter betraktes som "risikofaktorer", andre har en positiv effekt. Personer med risikofaktorer blir imidlertid ikke automatisk avhengige. Ulike tilnærminger prøver å forklare utviklingen av en avhengighet. Den er basert på komplekse forhold som inkluderer substansegenskaper, biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (miljøfaktorer).

navigasjon

  • Fortsett å lese
  • mer om temaet
  • Råd, nedlastinger og verktøy
  • Faktorer for avhengighetsutvikling
  • Beskyttelsesmekanismer

Faktorer for avhengighetsutvikling

Faktorene og deres interaksjon er forskjellige. I fremveksten og utviklingen av avhengighet av stoffer spiller følgende en rolle:

  • stoffet (f.eks. effekt, avhengighetspotensial, tilgjengelighet),
  • individet (f.eks. genetiske faktorer, lært atferd, selvtillit, frustrasjonstoleranse, fysisk og psykologisk utvikling),
  • det sosiale miljøet (f.eks. foreldre og deres forbildeeffekt, vennekrets, konfliktsituasjoner).

En utvikling mot avhengighet avhenger blant annet av stoffet og dets avhengighetspotensiale, muligheten for å motta og konsumere det, og sosial aksept. En viss genetisk komponent spiller også en rolle. Narkotika griper inn i prosesser i hjernen. Mange medikamenter øker frigjøringen av dopamin og aktiveringen av belønningssystemet (dopaminerg belønningssystem), slik at eufori kjennes gjennom narkotikabruk. Glutamat, en stimulerende nevrotransmitter som er involvert i hjernefunksjoner som læring og minne, er også assosiert med avhengighetsforstyrrelser (“vanedannende minne”). Det antas en slags lærd reaksjon fra kroppen mot narkotikabruk.

Forstyrrelser i personlighetsutvikling kan også være nært knyttet til narkotikabruk. I tillegg påvirker det sosiale miljøet fremveksten og utviklingen av avhengighet. Hjørnesteinen for en senere utvikling av avhengighet kan allerede ligge i barndommen. Visse forholdsmønstre i familier (forholdskriser) og / eller foreldrestiler (f.eks. Mangel på grenser eller for strenge grenser) kan være involvert. Stressende forhold i skole, arbeid og fritid etc. er også beskrevet i teoretiske tilnærminger for utvikling av avhengighet. Vanskeligheter med å finne veien i det sosiale systemet, mangel på sosial støtte, mangel på fremtidsutsikter og innflytelse fra reklame / media og erfaring osv. Kan også ha innflytelse.

I tillegg til disse sosiale faktorene er genetisk stress også av sentral betydning. For eksempel har barn av foreldre med avhengighet mye høyere risiko for å utvikle en avhengighetsforstyrrelse.

Merk For informasjon om egenskaper ved atferdsavhengighet, se Behavioral Addiction.

Beskyttelsesmekanismer

Juridisk (som alkohol eller nikotin osv.) Og ulovlige stoffer (som cannabis, kokain osv.) Kan i prinsippet være skadelig for alle. Enkelte faktorer kan fungere som "beskyttelsesforanstaltninger".

Følgende faktorer kan "beskytte" mot avhengighet:

  • Sunn selvtillit, positivt selvkonsept,
  • Foreldre eller verger som bruker visse rusmidler (f.eks. Alkohol) på en ansvarlig måte - og formidler dette til barna sine,
  • tidlig formidling av nøytral (ikke-ideologisk) informasjon om potensielt vanedannende stoffer - dette må gjøres tidlig, ikke bare i risikosalderen til unge mennesker,
  • Forståelse av nysgjerrigheten til unge, selv om de blir tatt for å eksperimentere med vanedannende stoffer for første gang. De fleste unge mennesker opplever lovlig vanedannende stoffer først. Her kan forskjellene mellom glede og avhengighet påpekes (på en ikke-truende måte!),
  • et rusfritt familieliv, sosialt miljø uten narkotikaforbruk (f.eks. vennekrets som ikke bruker narkotika),
  • gode forhold på jobb / skole så vel som i familien,
  • god stressbehandling, problem- og konfliktløsningsferdigheter, gode kommunikasjonsevner og et sunt nivå av frustrasjonstoleranse,
  • Fritidsatferd som oppleves som tilfredsstillende,
  • Støtte i å håndtere gruppepress og mye mer

Anbefalt: