Matinfeksjon - Matforgiftning - Terapi Med Matforgiftning - Reisendes Diaré

Innholdsfortegnelse:

Matinfeksjon - Matforgiftning - Terapi Med Matforgiftning - Reisendes Diaré
Matinfeksjon - Matforgiftning - Terapi Med Matforgiftning - Reisendes Diaré

Video: Matinfeksjon - Matforgiftning - Terapi Med Matforgiftning - Reisendes Diaré

Video: Matinfeksjon - Matforgiftning - Terapi Med Matforgiftning - Reisendes Diaré
Video: Matforgiftning #1 2024, Mars
Anonim

Matinfeksjoner: diagnose og terapi

Matinfeksjoner går vanligvis uten alvorlige komplikasjoner og leges av seg selv. Fokus for behandlingen er først og fremst å kompensere for tap av elektrolytter og væsker på grunn av diaré og / eller oppkast. En nøyaktig diagnose er imidlertid viktig. Den detaljerte informasjonen pasienten gir viktig informasjon.

navigasjon

  • Fortsett å lese
  • mer om temaet
  • Råd, nedlastinger og verktøy
  • Hvordan stilles diagnosen?
  • Hvordan behandles matinfeksjon?
  • Hvilke komplikasjoner kan oppstå?
  • Hvem kan jeg spørre om?
  • Hvordan skal kostnadene dekkes?

Hvordan stilles diagnosen?

Når du tar medisinsk historie (anamnese), informerer legen seg om pasientens klager. Det er viktig å finne ut hvilken mat og drikke pasienten har konsumert (f.eks. Rå pølser, kjøtt, ost, fisk, salat osv.) Og i hvilken periode symptomene oppstod. Det er også informativt for legen om en (langdistanse) tur tidligere har blitt gjennomført. Dette kan allerede være for flere uker eller måneder siden og fremdeles være relatert til symptomene på sykdommen. Vanligvis, basert på denne informasjonen, kan legen allerede utlede et patogen eller et toksin (giftstoffer fra for eksempel bakterier). Hvis symptomene vedvarer lenge, avføring,Oppkast og / eller blod og cerebrospinalvæske testes for patogener eller giftstoffer i laboratoriet. Det er også muligheten for å teste mistenkelig mat for patogener eller giftstoffer.

Merk Hvis du tidligere har reist til tropiske områder, bør du undersøke tre forskjellige stoler. I tillegg må tilstedeværelsen av malaria utelukkes på tilsvarende destinasjon.

Meldbare sykdommer

For å forhindre spredning av sykdommer i god tid, må matforgiftning rapporteres. Disse inkluderer bakterielle infeksjoner forårsaket av Salmonella enterica, E. coli, Campylobacter, Shigella, Listeria monocytogenes, Yersinia enterocolitica, Staphylococcus aureus etc. samt viral matforgiftning (f.eks. Norovirus). Legen må rapportere dette til ansvarlig distriktsadministrativ myndighet (inkludert helsemyndigheter) innen 24 timer etter diagnosen.

Du finner mer informasjon på nettstedet til det føderale departementet for sosiale forhold, helse, omsorg og forbrukerbeskyttelse under varslingspliktige sykdommer i Østerrike. Du kan finne mer informasjon om prosedyren for rapportering av en sykdom under Juridisk grunnlag og rapportering av smittsomme sykdommer eller epidemiologisk rapporteringssystem (EMS).

Hvordan behandles matinfeksjon?

Matinfeksjoner fortsetter vanligvis uten alvorlige komplikasjoner og leges av seg selv etter noen dager (selvbegrensende). Terapien fokuserer på å kompensere for væske- og elektrolyttap på grunn av diaré og / eller oppkast.

Imidlertid kan dehydrering ("dehydrering") føre til alvorlige komplikasjoner, spesielt hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. Tap av elektrolytter (mineraler) må erstattes med tilstrekkelig mengde drikking. Spesielt når du kaster opp - selv om det er vanskelig - bør du absolutt drikke nok.

Vann og te samt spesielle elektrolyttpreparater er egnet for å balansere væskene. Hvis det ikke er noe elektrolyttpreparat tilgjengelig, kan du lage en salt- og sukkeroppløsning for drikke med enkle ingredienser. Av dette bør 40 ml per kilo kroppsvekt konsumeres innen en dag (24 timer). For et barn som veier 30 kg tilsvarer dette 1,2 liter.

Ingredienser til en liter oppløsning av elektrolytt:

  • 8 teskjeer sukker
  • ¾ ts salt
  • 0,5 liter mineralvann
  • 0,5 liter appelsinjuice

Merk Sterkt kullsyreholdige drikker, cola og kringlepinner er uegnet til å kompensere for tap av væske og elektrolytter.

Antibiotika bare for visse patogener

Antibiotika og medisiner som hemmer peristaltikken administreres først etter at patogenet er identifisert og under medisinsk tilsyn. Legemidler som hemmer peristaltikk (som loperamid og racecadotril) hemmer diaré. Loperamid brukes ikke til infeksjoner forårsaket av visse patogener (f.eks. Campylobacter, Salmonella) (kontraindikasjon).

Bruk av antibiotika er bare indikert for visse patogener, for eksempel listeriose. Når det gjelder kolera, spiller administrering av antibiotika en underordnet rolle og brukes bare i alvorlige tilfeller. En infeksjon med Salmonella skal bare behandles med antibiotika i unntakstilfeller. Bruk av antibiotika kan forlenge utskillelsen av bakterier og utvikle motstand. I de fleste tilfeller er terapi som balanserer vann- og elektrolyttbalansen tilstrekkelig.

I tilfelle infeksjon med E. coli inkludert verotoxin (VTEC), bør ikke antibiotika brukes. Årsaken: bakteriene kan produsere flere giftstoffer under antibiotikabehandling. Dette kan forverre sykdommen og øke frekvensen av komplikasjoner. I tillegg kan alvorlige sekundære sykdommer (f.eks. HUS) utvikles, noe som gjør intensiv medisinsk behandling nødvendig.

I tilfelle en infeksjon med norovirus består terapien vanligvis av å kompensere for tap av væske og elektrolytter, noe som kan være betydelig. Antibiotika kan ikke brukes her, da de bare virker mot bakterier og derfor er ineffektive mot norovirus.

Toksoplasmose er en parasittisk sykdom og kan behandles med visse antibiotika så vel som med antiprotozoika (f.eks. Pyrimetamin) under graviditet. Imidlertid brukes antibiotika bare når de først vises under graviditet (første manifestasjon).

Merk Toxoplasmose-screening finner sted under graviditet som en del av mor-barn-bestått undersøkelser.

Hvilke komplikasjoner kan oppstå?

I visse grupper av mennesker kan en matinfeksjon også føre til komplikasjoner eller alvorlige forløp. Gravide kvinner, babyer og småbarn, eldre og mennesker med svekket immunforsvar er i fare.

Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) er en mulig alvorlig komplikasjon av en verotoxin-produserende E. coli-infeksjon (VTEC). Dette kan føre til ødeleggelse av blodkar, noe som kan føre til akutt nyresvikt, anemi og nevrologiske forandringer. Avhengig av omfanget og konsekvensene av matinfeksjonen eller forgiftningen (f.eks. Alvorlig dehydrering, risiko for komplikasjoner), kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus.

Vær forsiktig under graviditet

Spesielt listeria utgjør en risiko for gravide kvinner: I tillegg til økt risiko for infeksjon under graviditet, kan den også overføres fra mor til barn. Resultatet kan noen ganger være abort (abort). Hvis en infeksjon med toksoplasmose-patogenet oppstår for første gang under graviditeten, kan dette føre til misdannelser hos det ufødte barnet, for tidlig fødsel eller spontanabort.

Du finner mer informasjon om graviditet i brosjyren Graviditet - Unngå matinfeksjoner (AGES).

Hvem kan jeg spørre om?

Hvem kan jeg spørre om?

I tilfelle alvorlig matforgiftning (f.eks. Diaré som varer mer enn tre til fire dager, blod i avføringen, høy feber, frysninger, alvorlige kramper), bør det ringes en nødanrop (Rescue 144). Nødnummeret av forgiftning Information Center for Østerrike (VIZ)+43 (0) 1 406 43 43 inneholder informasjon om hvordan du går frem.

Du kan også kontakte følgende kontorer for å avklare klager:

  • Allmennlege,
  • Spesialist i indremedisin (smittsomme sykdommer, gastroenterologi og hepatologi) og
  • Spesialist i pediatri og ungdomsmedisin.

Hvordan skal kostnadene dekkes?

E-kortet er din personlige nøkkel til fordelene med den lovpålagte helseforsikringen. Alle nødvendige og passende diagnostiske og terapeutiske tiltak blir overtatt av ditt ansvarlige trygdebyrå. En egenandel eller bidrag til kostnadene kan gjelde for visse tjenester. Du kan få detaljert informasjon fra trygdebyrået. Mer informasjon finner du også på:

  • Rett til behandling
  • Besøk hos legen: kostnader og egenandeler
  • Hva koster sykehusoppholdet?
  • Resepsjonsgebyr: Slik dekkes legemiddelkostnadene
  • Helseyrker A - Z

samt den elektroniske guiden for refusjon av trygdekostnader.

Nødsituasjon når du reiser

Hvis en matbåren sykdom oppstår mens du reiser, kan det være nødvendig å besøke sykehuset eller lege.

Du kan finne ut mer om dette under kriser i utlandet og under behandling i andre EU-land.

Mer informasjon er tilgjengelig fra:

  • Mathygiene (BMSGPK)
  • Salmonella (AGES)
  • Toksoplasmose (AGES)
  • E. coli (AGES)
  • Listeria (AGES)
  • Oversikt over patogener og inkubasjonsperiode (tirol.gv.at)

Anbefalt: